Za sistematsko studiranje antropozofije ovo delo predstavlja najprikladniju polaznu tačku. Izlaganja počinju sa gledanjem na čoveka kao telesnog, duševnog i duhovnog bića. Nakon toga se razvija misao o ponovnom utelovljavanju duha i sudbini kao i opis duševnog i duhovnog sveta i njihove veze sa fizičkim svetom. Završetak obrazuje poglavlje „Staza saznanja“.

Iz sadržaja:

Čovekovo biće
Telesno biće čoveka
Duševno biće čoveka
Duhovno biće čoveka
Telo, duša, duh
Reinkarnacija i karma
Tri sveta
Duševni svet
Duša u duševnom svetu posle smrti
Duhovni svet
Čovekov duh u duhovnom svetu posle smrti
Fizički svet i njegova veza sa duševnim i duhovnim svetom
Misaoni oblici i čovekova aura
Staza saznanja

Rudolf Steiners bok Teosofi er nå utkommet på Antropos Forlag i en ny oversettelse ved Kaj Skagen.Teosofi ble utgitt første gang for hundre år siden (1904) og omarbeidet av forfatteren i flere nye opplag. Rudolf Steiner gir i dette hovedverket en vitenskapelig systematisk fremstilling av antroposofien. Boken beskriver menneskets vesensledd, livet mellom død og ny fødsel, reinkarnasjonsideen og veien til en høyere erkjennelse.
Med utgangspunkt i Goethes skildring av mennesket som borger av tre verdener – den fysiske, sjelelige og åndelige – gir Rudolf Steiner i dette hovedverket en vitenskapelig systematisk fremstilling av antroposofien. Boken beskriver menneskets vesensledd, livet mellom død og ny fødsel, de gjentatte jordeliv og veien til en høyere erkjennelse.Et hovedmotiv i boken er ideen om karma og reinkarnasjon, som forfatteren fremstiller i en tankeklar, logisk form – ikke som en orientalsk overlevering, men som en konsekvens av en moderne naturvitenskapelig erkjennelse og metode.
«Denne boken krever en annen lesemåte enn den vanlige i vår tid. I en viss mening må leseren bearbeide hver eneste side og mang en setning. Boken er bevisst skrevet med dette for øyet.»

Rudolf Steiner I sin innledning til den norske utgaven skriver Kaj Skagen bl.a.:”Man kunne definere Steiners prosjekt som et storstilt forsøk på å motivere den moderne intelligens til å overskride et vitenskapelig paradigme som har overlevd seg selv og åpenbart ødelegger livet og verden. Et slikt motiv kunne intelligensen finne i innsikten om at det rådende menneske- og verdensbilde faktisk er usant, og at den enerådende vitenskapelige metodikk bare leder dypere inn i usannheten. Men det er en usannhet av særlig art. Det herskende verdensbildet styrer den vitenskapelige, økonomiske, tekniske og sosiale praksis til frembringelse av innretninger som er virkningsfulle, og deres effektivitet populariseres i neste omgang til ”beviser” for verdensbildets sannhet. Og mot bakgrunnen av den menneskelige idéhistorie kan det for en korrigering og utvidelse av virkelighetsoppfatningen ikke finnes noen annen rimelig blikkretning enn mot den spiritualitet som har forankring i menneskehetens dannelsesgang. Her burde man overveie om Steiners ”åndsvitenskap” ikke må innrømmes en særstilling ved at den ikke leverer følelsesmessig baserte løsninger for privatlivet, men gir en tankemessig innfallsvinkel til sanseverdenen som åpner for vitenskapelige og sosiale nyvinninger.””… Teosofi hører til de ytterst sjeldne bøker som et sekel etter førsteutgivelsen ennå finner brede leserkretser utenfor fagmiljøene. Også om nye hundre år vil den bli utgitt og studert. Sin hvileplass under hyllestøvet finner den først når dens potensiale er blitt utnyttet. Først da blir Steiner historie. Det kan bli lenge til.”