Den tredje frittstående boken i en serie på fire kriminalromaner fra Öland. En fortelling om konflikter mellom gammelt og nytt, mellom øyboere og fastlendinger, mellom tradisjoner og turisme, og om hvordan en nesten glemt folketro bryter inn i det moderne samfunnet.Gjennom kalksteinen ved den ölandske kysten løper blodleiet, et mørkerødt sjikt som folk før i tiden trodde var forsteinet blod fra en kamp mellom trollene inne i berget og alvene ute på Alvaret.Ovenfor klippekanten ved det forlatte steinbruddet i Steinvik står nybygde luksusvillaer side om side med steinhoggernes små brakker. I påsken, når snøen smelter, får flere av husene nye beboere. Men naboskapet fungerer ikke alltid slik man hadde tenkt seg, og sjalusi og mistenksomhet begynner å spire innenfor husveggene. Denne våren kommer livet til flere personer til å forandres for alltid. Her har den 83 år gamle skipperen Gerlof Davidsson nettopp flyttet inn i den vesle sommerhytta si for å se trekkfuglene komme og få nyte vårsolen, kanskje for siste gang. Men freden blir forstyrret da han finner sin avdøde kone Ellas dagbøker.Gerlof får enda mer å gruble på da en forvirret gammel mann fra fastlandet dukker opp på tomten hans og påstår at han er forfulgt, før han begir seg mot steinbruddet. Det korte møtet trekker Gerlof inn i en gåtefull historie der gamle synder later til å bli straffet av en ukjent hevner.«En fascinerende bok, som holder på leserens oppmerksomhet til siste side.» Kurt Hanssen, Dagbladet Johan Theorin (født 1963) er journalist og forfatter. Han har tilbragt alle sine sommerferier på Öland. Gyldendal har tidligere utgitt de to første bøkene i serien, Skumringstimen og Nattefokk. Nattefokk ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske kriminalroman, mens Skumringstimen fikk Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut i 2007 og The CWA John Creasey (New Blood) Dagger 2009. Johan Theorin utgis i over tjue land.

Det är inte stor litteratur, Theorin är trots allt inte tillräckligt estetiskt risktagande. Men det är smart och underhållande, särskilt i jämförelse med huvudfåran inom den samtida genrelitteraturen.

Blodläge” är en roman man tar sig igenom utan att direkt ångra sig efteråt. Men jag hade hoppats på en smula mer mystik och mindre schabloneri.