Astri Riddervold

Astri Riddervold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Astri Riddervold (født 1925) er en av landets ledende fagfolk på norske mattradisjoner og matkultur. Det var opprinnelig hennes magistergradsavhandling i etnologi som dannet utgangspunkt for boken «Konservering av mat» , som utkom første gang i 1993.

Astri Riddervold har i en årrekke drevet forskning, studier, kurser og foredrag om våre matkonserveringstradisjoner. Hennes unike bakgrunn som både kjemiker og etnolog er uovertruffen i denne sammenheng.

Astri Riddervold ble, som den aller første, i 1995 tildelt Ingrid Espelid Hovigs pris, for formidling av matkultur. Astri Riddervold har to ganger vært innstilt som æresdoktor ved to ulike læresteder.

Sterk kost og fornem mat
Av Astrid Brekken
På livet laus, NRK P2, søndag 2. januar kl 8:30 og torsdag 6. januar kl 14:30 2005

Astri Riddervold er etnolog og kjemikar med lang fartstid som forskar og undervisar i mattradisjonar. Når ho tar fatt i myter og sanning om mat, får vi vite kvifor geitekjøt har vore så lite populært, kvifor krekling og uvaska gulrøter kan vera ein god ide, og korleis vi kan lage spekeskinker som konkurrerer med dei italienske.
Vi kan røpe at enkelte trakkar på henne, Hanna Winsnes la skinka i den store mortaren, og andre lar unge menn ta kvar sin tørn med sine sterke armar. Og gå for all del ikkje forbi kreklingtuvene heretter.
Lange liner
Mattradisjonar er sterkare styrde også i dag enn vi tenkjer over, seier Astri Riddervold. Og religøst funderte skikkar heng igjen – gjerne utvatna og bakvendte – som julebord, opprinneleg var det første juledag at folk kunne gå til eit bugnande bord med kjøtmat etter fasten, nå startar vi etegildet i november. Lutefisken julekvelden er også ein tradisjon frå den katolske fasten, og fanst over heile landet der det voks bjørk, som var naudsynt for å lage luten.
Fornem fisk
Astri Riddervold er i gang med mange forsøk og studier, blant anna nedlegging av rakfisk med og utan blodrand, og kan slå fast at den beste og mest haldbare fisken blir det når fiskeslim og heile eller delar av blodranda følgjer med ned i butten. Dei sunne bakteriene må få virke! Og å tru at dette er råtten fisk, er like langt ute på jordet som å seia at den mest fornemme ost er råtten.

Fleire enn Astri Riddervold blir lyriske når rakfisken kjem på bordet – i ei av bøkene sine siterer ho diktet ”Om steder på jorden og mat jeg liker” av Jens Bjørneboe:

Videre har jeg
i det gamle, regnvåte Norge spist
de to ting
som har opphøyet
landet
til kulturnasjon:
Rakørret og
gammelost.
Mat for hertuger og frie bønder!

FORFATTER = RIDDERVOLD, ASTRI

RAKEFISK : MAT FOR HERTUGER OG FRIE BØNDER 2011-Riddervold, Astri 1925,-Heuch, Halvor 1945,- Rugsveen, Magne 1955-..m.fl..
BAKEROVNEN : VERNE, BYGGE, BRUK – 2010 -, Rønnevig, Else 1940,- Torkildsen, Ole Christian 1965,- Riddervold, Astri 1925-
DRIKKESKIKKER 1997,– 2009, Riddervold, Astri 1925, - Kollhøj, Jens Petter 1960-
RAKEFISK : "- EN VIDUNDERLIG SPISE"- 1999, 2006, Riddervold, Astri 1925,-Heuch, Halvor 1945
SPEKEMAT 2004, Riddervold, Astri 1925, -Berg, Per
KOKEKUNST OG BYGGESKIKK, 2001, Riddervold, Astri 1925
DE ELSKET, FØDTE, LEVDE OG DØDE INNENFOR FELLESSKAPET, 2000, Riddervold, Astri 1925,- Avdem, Anna Jorunn 1952-
INNENFOR FELLESSKAPET : DAGLIGLIVET PÅ GÅRDEN I INDRE SALTEN I GAMMEL TID, 1996, Riddervold, Astri 1925-
Brekke, Arnstein 1961-
KONSERVERING AV MAT : TØRKING, RØYKING, SALTING, GJÆRING, SUKKERSYLTINg, 1993, Riddervold, Astri 1925
LUTEFISKEN, RAKEFISKEN OG SILDA I NORSK TRADISJON 1990, Riddervold, Astri 1925
LUTEFISK, RAKEFISK AND HERRING IN NORWEGIAN TRADITION, 1990, Riddervold, Astri 1925-
VISER & VERS 1976-90 FRA ETNOLOGMILJØET / [REDAKSJON: VIGDIS HEGNA MYRVANG OG ASTRI RIDDERVOLD], 1990, Riddervold, Astri Myrvang, Vigdis Hegna 1947-
FOOD CONSERVATION / EDITED BY ASTRI RIDDERVOLD AND ANDREAS ROPEID, 1988, Riddervold, Astri 1925,- Ropeid, Andreas 1916-1996
KONSERVERINGSMETODER FOR KJØTT, FISK, VILLE BÆR OG URTER I FØRINDUSTRIELT NORSK BONDEHOLD : EN ANALYSE FRA SKJERSTAD I SALTEN, NORDLAND, 1978, Riddervold, Astri 1925-

Astri Riddervold er tildelt prisen for arbeidet sitt med å formidle matkultur gjennom mange år.
- Astri Riddervold har betydd svært mykje for merksemda rundt verdiane i tradisjonsmat, seier leiar av Norsk Kulturarvs fagråd Jens Peter Ringstad til kulturarv.no.
Prisvinnaren er fødd i Skånvik i 1925 og er ein av dei leiande fagfolka i Noreg rundt emna norske mattradisjonar og matkultur. Ho har drive forsking, studiar, kurs og halde føredrag om tmatkonserveringstradisjonar og gjeve ut bøker om emnet.
I tillegg har ho bakgrunn som både kjemikar og etnolog. Ho blei, som den aller første, i 1995 tildelt Ingrid Espelid Hovigs pris, for formidling av matkultur.