Harald Hårfagre har vært brukt og misbrukt av moderne historikere over lang tid; På 18-tallet som nasjonsbyggingsmerke, deretter i vitenskapmannens navn (Nansen, Koth) gjort betydningsløs ved underkjenning av sagalitteratur som historisk kilde. På 20-tallet har samlingen av Norge blitt belitlet i regionpolitikkens navn. Titlestad står for en tradisjon som ser på kildetekstene på ny,( mange samtidig). Han gjør det vanskeligere å forkaste sagalitteraturen som kilde til vår tidlige historie, og synes å bringe en større nøkternhet til materialet, simpelthen ved å la ulike kilder tale, synliggjøre både det sannsynlige og vel dokumenterte og det mer legendepregede stoffet (som kan være sant eller ikke) samt la det mindre heroiske leve ved siden av det heltepregede.
Jeg er glad i Snorre, og Saxo og islendingesagaene. Men det er en utsøkt fornøyelse å lese en som har stoffet fra de ulike kilder vi har, vel integrert, få fortelle. ( )