Opplegget i boken synes å være et skriveoppdrag fra NOVA om ungdom på Stovner. Shakar bruker konstruksjonen dagboksblad fra sitt liv og nabogutten Jamal fra sitt liv. Det første som er å registrere, er hvilket praktfullt bidrag dette er til det norske tale- og skiftspråket og ordboken Kebabnorsk kan kanskje hjelpe litt på lesningen selv om mye har kommet til av kebabnorsk etter 2005. Boken bør være på pensumlisten i samfunnsfag i videregående opplæring - for å anerkjenne blokk-livet og for å gi rekkehus- og villagjengen litt mulig innsikt. Den gir også et godt bilde av hvordan skole fungerer når den ikke kan se den enkelte elev med dennes ressurser - ikke alle er klare til å sitte i ro, finne gjenklang i lærebøkene og gulpe det hele opp igjen. Hvis du ikke tilpasser deg, så er du utenfor. Sånn skapes utenforskapet. Det er noe med det såkalte perspektivet eller ståstedet - hvem forteller, hvem har definisjonsmakten, hvem blir lyttet til, hvem gidder å si noe? Her er to veier av mange skildret der den ene ligner på det Norge vil bryste seg av der våre nye landsmenn bruker sine muligheter til bl a utdanning mens den andre snubler seg avgårde på sitt vis mellom skoletap, svart arbeid, uten jobb, kortvarige jobber og spinkle repeterte skoleforsøk.
BZ-erne fra1980-tallets København hadde følgende formulering i sin tid; "Dere gav oss bare stål og betong og så lurer dere på hvorfor vi kaster stein?" Så langt kom aldri Mo eller Jamal (eg. bare han) på tross av det sinnet de kjenner over hvordan gruppen innvandrere ble og blir behandlet i potetlandet. Ting tipper litt for begge disse to på slutten som likevel blir ganske så åpen.

Les den! ( )