Hvilken en besynderlig bok. Forfatteren gjør sitt beste for å vise respekt for de som ærer helgener, men har stundom problemer med å skjule sin forakt for disse og den katolske kirke. Gjentatte ganger gir forfatteren uttrykk for at han har mangelfulle kunnskaper om teologi (som at rom og tid er annerledes for de døde enn for oss levende) og de ortodokse kirkene. Latria og dulia er eksempelvis ikke, pace hva Espeland impliserer, greske termer den katolske kirke fant opp (de færreste katolikker i middelalderen behersket gresk), men greske termer som stammer fra ikonoklastkonflikten; kirkene er ganske enige på dette punktet. ( )