Nattsug er kanskje mer en beskrivelse av leserens følelser når han leser enn selve handlingen. Det er lenge siden jeg leste en bok så raskt, så det sier vel litt om kvaliteten på den krimhistorien. Fredrik Skagen har sin egen umiskjennelige stil, miljøene og typene fra Trondheimsdistriktet går igjen fra bok til bok. Nattsug tar deg likevel med på en reise der du ikke vet hva som ligger rundt neste sving. Her er ingen whodonnit, ei heller noen spenning om det går bra eller ikke, men spenningen er på topp fra første til siste side likevel, for å tross av den ene ugjerningen etter den andre, er både leseren og Skagen inne i hodene på tre skakkjørte ungdommer som vi bryr oss om, og som vi vil vite hvordan det går med. Skagen unnskylder ikke karakterene sine, men han forstår dem. Det gjør leseren også. ( )